Det tok oss lenge til forelsket med Porsche entry-level roadsterIt bare tok en varme somre kveld, en ubrutt strekningen britiske B- og litt kvalitetstid alene for meg å bli forelsket i ny Porsche Boxster. ID allerede drives bilen sør i Frankrike, men det var en PDK utstyrte modell med rattet på vrangen og fotograf i det. ID samlet nok til å vite at det var veldig bra faktisk, men det hadde ikke jobbet seg under huden min. En måned eller så senere og Porsche hadde bilen i Storbritannia, med en manuell girstangen og en tom passasjerer sete ved det. Det var bare standard 2. 7 liter modell (ons veien test pokier S), men sin strålende blå paintjob matchet himmel overhead og det var ikke lumbered med mye valgfri ekstra chicanery. Pure ville være ett ord for det, og det er akkurat hva det føltes som på min to-timers rute til sørkysten. Weve brukt tusenvis av ord siden da dissekere årsakene til denne vage overbevisning, men minnes den dagen, jeg husker bare den gushing, gruset yowl seks-potten, perfeksjon av en fullt utnyttes 263bhp og senesterk, glimrende kvaliteten på behandlingen. Oh, og uttrykk på ansiktet mitt: et sakte utvikling smil som ferdig, 6700 RPM, som en åpen munn, gleeful gisp. Minimum standard for enhver bil kan sette vinden i sine drivere parykk er forsterkning, men at bestemt ettermiddag Boxster, i et land bygget fra trafikk og fartsgrenser, minnet meg hvorfor dette her, er en beste jobben i verden-kandidat. It didn't take us long to fall in love with Porsche's entry-level roadsterIt only took a warm summers evening, an unbroken stretch of British B-road and some quality time alone for me to fall in love with the new Porsche Boxster. Id already driven the car in the south of France, but that was a PDK-equipped model with the steering wheel on the wrong side and a photographer in it; Id gathered enough to know that it was very good indeed, but it hadnt worked its way under my skin. A month or so later and Porsche had the car in the UK, with a manual stick shift and an empty passengers seat adjacent to it. It was only the standard 2. 7-litre model (wed road test the pokier S) but its brilliant blue paintjob matched the sky overhead and it wasnt lumbered with too much optional extra chicanery. Pure would be one word for it, and thats exactly what it felt like on my two-hour route to the south coast. Weve spent thousands of words since then dissecting the root causes of this vague conviction, but recalling that day, I remember only the gushing, gravelly yowl of the six-pot, the perfection of a fully exploitable 263bhp and the sinewy, scintillating quality of the handling. Oh, and the expression on my face: a slowly evolving smile that finished, at 6700rpm, as an open-mouthed, gleeful gasp. The minimum standard for any car capable of putting wind in its drivers wig is invigoration, but on that particular afternoon the Boxster, in a country mostly built from traffic jams and speed limits, reminded me why this, right here, is a best job in the world contender.